Yogi of Sápmi

Den verdenskjente spirituelle læreren Yogi Bhajan erklærte i sin tid at hun hadde alle svarene selv – men først 30 år senere harBerit Nystad (64) tatt innover seg hva det innebærer. Hver uke samler hun en gruppe søkende sjeleri hjertet av Sápmi for å påkalle sin indre visdom – på det hellige indiske språket gurmuhki

Tekst: Elise Embla Scheele, magasinet Medium

På senvinteren har sola så vidt bikket over horisonten etter den lange mørketiden i nord, og strør sitt gyllne glitter over de hvite tretoppene som avtegner seg mot en pastellfarget himmel, vekslende mellom nyanser av rosa, lilla og turkis.

En opphøyd fred hviler over viddene som omkranser den snøkledte elvedalen rundt bygda Karasjok – Solas tilbakekomst er et kjært gjensyn som feires med solfester på denne kanten av landet, hvor vekslingen mellom lys og mørke når intense ytterpunkter gjennom årstidenes gang.

I hjemmet til en yogainstruktør

Vintersola kaster sine blanke stråler gjennom de flortynne gardinene som rammer inn vinduene i den hvitmalte stua, og lyser opp det massive Buddha-maleriet som troner over sofaen. Den åpne, rolige og meditative atmosfæren bærer umiskjennelig preg av at dette er hjemmet til en kundalini-yogainstruktør – en yogaretning hvor fokuset er rettet mot mennesket som helhet, og hvor indre arbeid regnes som vel så viktig fysiske øvelser.

Berit skjenker svalende, grønn te i store glass, med en blanding av urter basert på ayurveda – en flere tusen år gammel helhetlig behandlingstradisjon fra India. Dette er hennes personlige favoritt, forteller hun – de kraftigere krydderblandingene serverer hun kun på tampen av sine yogaklasser, etter en vel overstått yoga-økt hvor deltagerne kommer sammen i en sirkel for å drikke te og prate om løst og fast.

Men selv for en erfaren te-drikker og yogaentusiast kommer neste opplysning som en overraskelse: Ikke visste undertegnede at yogien, den spirituelle læremesteren som er avbildet på te-pakkene hvor hver pose er prydet med et visdomsord, er den samme som introduserte den vestlige verden for kundalini-yoga. Hans navn var Harbhajan Singh Khalsa – bedre kjent som Yogi Bahjan blant sine tilhengere. Og Berit har fått møte ham personlig.

Et skjellsettende møte

Berit beskriver seg selv som at hun alltid har vært nysgjerrig og vitebegjærlig, noe som ikke gikk upåaktet hen av Yogi Bahjan selv. Da hun oppsøkte yogien på begynnelsen av 90-tallet i Hamburg i forbindelse med en audiens for en liten gruppe fra Norge, hadde han spøkefullt erklært at «– Når du kommer fram til Sankt Peters port, kommer du også til å fritte og spørre ham ut!». Berit humrer når hun tenker tilbake på den treffende kommentaren. Men det hadde tatt tid før hun fattet mot til deg for å konfrontere yogien.

Da Yogi Bahjan ved en tidligere anledning hadde vært på besøk i Oslo hadde hun hatt ønske om å få en avtale med ham, men på tross av sin nysgjerrige natur visste hun ikke helt hva hun skulle spørre ham om.

– Å være i nærheten av ham var stort, erkjenner hun, når hun minnes den spesielle seansen for rundt 30 år siden da hun satte seg helt opp til podiet for å være nær sin læremester i hans energi.

– Han hadde evnen til å sette folk til veggs, og kunne provosere kraftig for å løfte opp personen han pratet med, forklarer hun om hvilken påvirkningskraft Yogi Bahjan hadde på sine tilhørere.

Å være vitne til hvor sterkt folk kunne bli preget etter å ha snakket med ham gjorde kraftig inntrykk på den unge Berit, for da selveste Yogi Bahjan erklærte at hun hadde alle svarene selv gikk hun ut ifra at det skyldtes hennes svakhet – og ikke hennes styrke:

– Jeg trodde han tenkte at jeg ikke ville tåle det han hadde å si fordi jeg var for skjør, erindrer Berit om hva hun antok var grunnen til at hun ikke fikk anledning til å prate med ham på tomannshånd.

– At jeg faktisk visste svarene selv har jeg skjønt hva innebærer etterhvert, tilkjennegir den nå erfarne yogalæreren, mens hun tankefullt myser ut mot de fredfylte, snøkledte furutoppene utenfor stuevinduet. Nå har hun ikke lenger behov for å søke etter svarene i den ytre verden, men med dyp innsikt følger også et ansvar – til å dele kunnskapen videre.

Berits yogiske reise

Berit er utdannet yogainstruktør fra Kundaliniyoga Institutet i Umeå i Sverige, og har drevet med undervisning i yoga i over tjue år – fra den spede begynnelsen med yogaøvelser for en håndfull personer i egen stue på en tid da yoga ble oppfattet som noe fremmed i hjembygda, til at hun i dag avholder ukentlige gong-meditasjoner og yogaklasser i egne lokaler for større grupper. Dessuten arrangerer hun yoga-weekender i indre Finnmark og retreat-reiser til Spania, i tillegg til å tilby individuelle konsultasjoner – alt i regi av sitt foretak Davvi Yoga (oversatt fra samisk: "Nord Yoga"). For tidene har forandret seg og i dag er folk veldig åpne, kan Berit fortelle.

Den 64-årige yogalæreren føler imidlertid fortsatt at hun ikke er helt utlært, og går stadig påbygningskurs – nylig har hun blant annet videreutdannet seg til gongspiller, foruten å være i gang med et kurs i yogaterapi. Men at det var kundalini-yoga hun først skulle fordype seg i var det skjebnen som avgjorde:

– Jeg ble introdusert til yoga av en kollega uten å ha noen klar oppfatning av hva det var, men det er alltid en årsak til at sjelen søker seg til noe, også på det ubevisste plan, reflekterer Berit.

– Ved å dele og undervise gir jeg folk et verktøy. Mange har vært innom, mange slutter og noen kommer tilbake, for noe skjer med deg under yoga og det er en grunn til at du vil fortsette. Ikke alle er klare for det – men ingenting er tilfeldig, forteller hun om den dyptgripende prosessen som settes i gang når man utøver yoga regelmessig.

– Å være vitne til forandringen som skjer med mennesker er stort. Det å undervise gir så mye tilbake til en selv, fastslår hun.

På spørsmål om hun ikke nå har blitt Karasjoks yogi svarer Berit noe unnvikende.

– Jeg vil heller si at jeg håper jeg kan være med på å høyne frekvensen her i området og for folk, sier den ydmyke yogainstruktøren.

Berit snakker rolig og lavmælt, med en naturlig autoritet som inngir respekt. Under samtalen kommer det tydelig fram at hun har lang erfaring med å undervise og formidle sin omfattende kunnskap og åndelige innsikt, og man kan nesten fornemme at kommunikasjonen samtidig foregår på et dypere plan. Kan det være en sensitivitet for tankens kraft, utviklet gjennom et langt liv gjennom meditasjon som gjør at undertegnede knapt behøver å formulere sine spørsmål før Berit intuitivt fanger dem opp og svarer på dem?

– Folk forbinder vanligvis yoga med fysiske øvelser, men yoga er også meditasjon, mantra og pust. Yoga er hva du tenker og sier, hvordan du oppfatter verden og hvordan du behandler naturen. For vi i er ikke adskilt, vi er en del av hverandre og naturen, forklarer Berit om den helhetlige filosofien som ligger til grunn for praktiseringen av yoga – hvor det fremste målet er å komme til en erkjennelse av enhet med resten av skapelsen:

– Ordet «yoga» betyr å forene. Yoga er en 10 000 år gammel måte å forene kroppen og sinnet med altet, og å forene universet med det jordiske, legger hun til.

På spørsmål om hvordan alt henger sammen og påvirker hverandre snakker Berit om vibrasjoner.

– Alt vibrerer, universet vibrerer, tanker vibrerer, ord vibrerer – selv steiner vibrerer. Hva vi tenker og sier skaper vibrasjoner og forskjellige vibrasjoner har ulik effekt, svarer hun.

– Kundalini-yoga er yoga for å for å høyne bevisstheten. Vi har rett og slett storrengjøring i sinnet slik at du kan være den du er, utdyper hun om sin utvalgte retning innenfor yoga.

Det finnes flere veier opp et berg

I indre Finnmark står kirka fortsatt i en sterk posisjon, og det faller derfor naturlig å spørre Berit om ikke yogalæren – som bygger på østlige religioner som hinduisme, sikhisme og buddhisme – står i kontrast til den kristne lære? Da blir det plutselig undertegnedes tur til å svare for seg:

– Hvilke motsetninger finnes mellom yoga og kristendommen? utbryter Berit hoderystende retorisk. Ut ifra den ellers sindige yogalærerens reaksjon å dømme var antagelsen om at det skulle eksistere noe slikt motsetningsforgold fullstendig skivebom.

– Jeg ser ingen motsetning mellom yoga og kristendommen. Alle religioner vil at vi skal være lykkelige og ha et godt liv, og yoga kan være en måte å oppnå dette på. Alle tror på en udødelig sjel. Det gjør også vi som praktiserer kundalini-yoga, fastslår hun.

– Noe annet er hvordan religion har blitt brukt av makthaverne. Hvis du vil beholde makten vil du ikke slippe til noe nytt, men det er flere veier opp et berg, påpeker Berit, vel vitende om kirkas historiske forhold til andre åndelige tradisjoner enn sin egen.

For å demonstrere hvordan kristendom og yoga bokstavelig talt kan gå hånd i hånd viser Berit ulike mudraer – forskjellige hånd- og fingerposisjoner som skal ha en effekt på energilinjene i kroppen. Berit mener at den kraftfulle virkningen av mudraene tidligere også har vært kjent innenfor kristen tradisjon, noe som kommer til uttrykk gjennom eldre avbildninger av Jesus hvor han former hånden i en slik posisjon: prithvi mudra, eller kristus-mudraet som det også er kjent som, skal ha en helbredende og styrkende kraft.

Yoga fra et urfolksperspektiv

Yogainstruktøren fra hjertet av Sápmi kan dessuten også se paralleller mellom yogafilosofien og det gamle samiske livssynet, blant annet når det kommer til forholdet til naturen.

– Å være i naturen er viktig, for naturen har en enorm verdi i seg selv. Man trenger å oppleve naturen for å ha det bra. Religion har ødelagt det besjelede i naturen. Men naturen er levende, og hadde man hatt den respekten hadde man også behandlet hverandre annerledes, reflekterer Berit, som også er overbevist om at verden ville vært et bedre sted om man først hadde velsignet dyrene før de ble slaktet og spist.

Fra sin barndom i hjembygda kan Berit huske den tradisjonelle samiske behandlingsformen duovlun, hvor en tørket bit av soppen knuskkjuke ble plassert på spesielle punkter på huden og påtent for å behandle sykdom og smerte. På tross av at folk på den tiden ikke hadde hørt om meridianer – den østlige læren om energilinjene i kroppen som blant annet ligger til grunn for akupunktur – ble tilsvarende behandlingspunkter benyttet under brenning av duovli.

Berit kan dessuten se fellestrekk mellom joik og mantrasang.

– Mantra er ord som er satt sammen for å ha en effekt. Når du gjentar noe gir underbevisstheten etter og det skjer en utrenskning, forklarer Berit om effekten av de repeterende versene på gurmuhki som benyttes under yogameditasjon.

– Å joike kan være veldig transformerende. Intensjonen i en joik er viktig, på tilsvarende måte som mantra, sier hun.

Hvordan alt er forbundet

Der andre – kanskje i sin uopplysthet – fokuserer på motsetningsforhold og kontraster, ser Berit likheter og paralleller. Hennes dype visshet om hvordan alt henger sammen transenderer både kulturelle skiller og geografiske avstander, slik at samtlige av verdens visdomstradisjoner blir å regne som forskjellige uttrykk for menneskets kollektive søken etter den samme sannheten.

På veggen i Berits yogalokaler henger en drømmefanger fra den amerikanske urbefolkningen, et minne fra hennes reise til Canada. Et flettverk av greiner prydet med perler, frynser og fjær, skinnet av en hvit fjellrev og en bergkrystall i sentrum av nettet – som ifølge tradisjonen skal fange opp i seg de onde drømmene og slippe gjennom de gode. Det indianske kunstverkets personlige betydning for Berit er dessuten et godt eksempel hennes inkluderende og åpne holdning til ulike visdomstradisjoner, for på spørsmål om hva drømmefangeren har med yoga å gjøre svarer hun at hun opplever mønsteret i veven som veldig yogisk – som en form for mandala: et symbolsk bilde på kosmos som benyttes i yogameditasjon.

Yogi og noaidi

Aller innerst i lokalet, hengende fra et stativ, troner en massiv gong av blankpusset messing. Og det var denne håndlagde gongen som talte til Berit under et besøk til en gongfabrikk i Tyskland, for det sies at det ikke er du som velger gongen – det er gongen som velger deg.

– Gongen er det sterkeste sjamanistiske instrumentet som finnes. Den representerer selve urlyden som har bygd opp hele universet, forteller Berit, og sammenligner gongen med trommene som har blitt brukt av samiske noaidier – utvalgte personer med spesielle evner som i det førkristne samiske samfunnet fungerte som åndelige ledere og helbredere.

– Tromma har en vibrasjon som transformerer og fører deg inn i noe annet. I yoga brukes gong, en tromme av messing, til avslapning og meditasjon. Gongspilleren tar imot deltagernes energi, filtrerer den og sender den av gårde, forklarer hun.

Utenomkroppslige erfaringer som sjelereiser gjenfinnes dessuten både i den yogiske og samiske tradisjonen:

– Noaidiene visste også at det å tromme hadde en effekt, for de reiste av gårde som i gongmeditasjon, legger hun til.

Og Berit snakker av egen erfaring. Under en gruppemeditasjon med bruk av gong fikk hun selv oppleve hvordan en noaidi var tilstede og hjalp henne på det åndelige plan:

– Mens jeg trommet under gongmeditasjonen var han til stede som støtte. Det var som om han hadde kommet flere hundre år framover i tiden og var der sammen med meg, på en fjellknaus ikke så langt fra yogalokalet hvor jeg hadde gongkveld, beskriver hun.

Overgivelsen til den kreative kraften

Den varme belysningen er dempet og flakkende stearinlys brer sitt lune skjær utover lokalet, hvor folk sitter med korslagte bein på puter og tepper plassert på gulvet. Noen har bredd pledd over skuldrene – som for å stenge den ytre verdens distraksjoner ute, kapsle seg inn i seg selv og rette oppmerksomheten innover. En altoppslukende stillhet brer seg i rommet og klargjør deltagerne for et meditativt fokus på det som skal komme.

«– Ong namo guru dev namo», lyder det unisont.

Setningen på gurmuhki som melodisk blir messet tre ganger har betydningen av å påkalle og overgi seg til sin indre visdom. Ordene representerer «den gyldne lenke» – som utgjør linken til all informasjon, alt som har vært og alt som skal bli, forklarer Berit.

Slik innleder yogainstruktøren kvelden med sine yogaelever, hvor fysiske øvelser ledsages av meditasjon og mantrasang – i vekslende bølger mellom ro og hvile, anstrengelse og fokus. Hele tiden under veiledning av Berits rolige og myke stemme, som går fra å forklare den helsemessige og åndelige effekten av de ulike øvelsene til å lede deltagerne inn i dyp meditasjon.

Fornemmelsen av tid og rom opphører når hvert fiber i kroppen har nådd sin totale avspenning, og sjelen reiser av gårde på myke toner av mantrasang mens Berit guider de sjelereisende til enhet og helbredelse.

Etter oppvåkningen – når alle har kommet tilbake til seg selv – avrundes kvelden med en keltisk bønn om å bli omsluttet av kjærlighet og veiledet av indre lys. Og helt tilslutt: den klokkeklare, samstemte klangen av ordene «Sat Nam» (som betyr «Jeg Er Sann»), før hver og én bøyer seg for sitt høyere selv.