Overveldende interesse for nyttevekster

Den feministiske samiske språk- og kulturaktivisten Máret Sárá har først og fremst gjort seg bemerket som en markant skikkelse gjennom historien om kvinners og det samiske folks rettighetskamp, men visste du at hun også sitter inne med stor kunnskap om hvordan ville vekster i Sápmi kan benyttes til mat og medisin?

Tekst: Elise Embla Scheele, avisa Ságat

Tirsdag 2. juli arrangerte Karasjok Sameforening foredrag om nyttevekster i forbindelse med språkuka Min sámegiella (Vårt samiske språk) i Karasjok, og Galleri Utsi var fylt til randen av folk. Først og fremst kvinner i alle aldre, men også et par mannfolk hadde tatt turen for å lytte til urtekyndige Máret Sárá dele sin kunnskap om høsting, tørking, foredling og tilberedning av de ville vekstene som vokser i Sápmi – samt hvilke plager de tradisjonelt har blitt benyttet mot.

Tradisjonskunnskap på samisk

Máret Sárá er en konsekvent samisk språkbruker som foretrekker å dele sin kunnskap om urtene på hjertespråket, noe som i og for seg passet godt inn i programmet for Karasjok kommunes markering av FN’s internasjonale år for urfolksspråk. For ordens skyld ble vekstene også presentert med sine norske og latinske navn, mens formidlingen om bruken av dem ble kun holdt på samisk. 

Gjennom sin enspråklige bokutgivelse Luođu láhjit, borramuš- ja dálkkasšattut (Ville veksters gaver, mat- og legeplanter), som er utformet som en lærebok for ungdomstrinnet, har Máret gjort en viktig innsats for å tilgjengeliggjøre og systematisere både samiske navn og bruksområder for de vanligste nyttevekstene i Sápmi.

Entusiasme for naturens potensmidler

For anledningen var Máret kledd i en blomstret rød sommerkofte med matchende sjal. Til gjestene hadde hun brygget te på boska (kvann), som har en nydelig aromatisk smak – men som gravide frarådes å drikke, advarte hun. Kvaster av galberássi (rosenrot) som hun dyrker i hagen sin ble sendt rundt til gjestene, da de c-vitaminrike bladene skal være gode å bruke i salater og annen mat.

Det var tydelig at kunnskap om praktisk bruk av nyttevekster var et engasjerende tema for mange, og flere kvinner fra publikum begynte spontant å dele av sine egne erfaringer med bruk av plantene under Sárás presentasjon. Máret Sárá formidlet sin viten med glimt i øyet, og den avslappede atmosfæren skapte også rom for at flere stilte direkte spørsmål til foredragsholderen. En av de kvinnelige tilhørerne var spesielt interessert i å vite om den potensfremmende virkningen til galberássi også har tilsvarende virkning på kvinner, noe Máret kunne bekrefte – og alle fikk seg en god latter. 

Fra gudinner til daudinger i plantenes rike

Máret Sárás kunnskap om nyttevekster synes å omfatte både tradisjonell samt mer moderne bruk av plantene. Hun har en særlig forkjærlighet for ville blomster, som hun blant annet benytter til kakepynt etter først å ha tørket dem i melis.

Det samiske språket byr på noen overraskelser når det kommer til plantenes verden, og fremkaller noen ganger helt andre assosiasjoner enn det norske. For eksempel har blomsten Prestekrage det noe mindre tilforlatelige navnet jámešbánit (direkte oversatt: «daudingtenner»), og latteren sitter løst hos publikum når Sárá spør om noen får lyst til å smake etter å ha presentert blomsten med det samiske navnet.

Urten bađverásáš (marikåpe) presenteres på sin side som gudinnen Sáráhkkás vekst og kvinnenes beskytter, da den tradisjonelt har vært mye brukt mot typiske kvinneplager. Avslutningsvis blir publikum invitert til å forsyne seg med tørkede blader av boska, som har vært en av de viktigste og mest brukte plantene i Sápmi – både til mat og medisin.