«Verddevuohta» – en bevaringsverdig tradisjon
Det samiske begrepet Verddevuohta betegner det gjensidige nytte- og vennskapsforholdet mellom folk som tilhører ulike næringer, og en verdde er en venn som stiller opp praktisk når det trengs. Erling Moe på Bringnes er svært opptatt av å ta vare på denne viktige delen av den samiske kulturarven.
Tekst:
Elise Embla Scheele, avisa Ságat
Verddevuohta er et begrep som mange i samiske områder fortsatt har et forhold til, selv på plasser der det samiske språket ellers har gått tapt. Det sier mye om hvor stor
betydning denne tradisjonen har hatt og til dels fortsatt har for forholdet mellom kyst- og innlandsbefolkningen, de fastboende og reindrifta.
Reineiernes trofaste «verdde»
Ságat møter Erling Moe over en kopp kaffe på småbruket han har bosatt seg på i Bringnes. Den tilflyttede altaværingen har i alle år stilt opp for
reindrifta, helt siden han som student innenfor naturressursforvaltning i Alta stiftet bekjentskap med reineiere på Seiland. De siste 20 årene mens han har bodd ved Porsangerfjorden har han engasjert seg i arbeidet med Skodi- og Snefjord-flokken,
men aldri har det vært penger inne i bildet:
– Verddevuohta er absolutt en verdi som det er verdt å ta vare på, for det kan virke konfliktforebyggende at man får mer kunnskap om hverandre, påpeker Erling.
–
Reindrift er min interesse og hobby, slik andre driver med jakt. Arbeidet gir mye, man får være ute, jeg deltar når jeg selv har lyst til det og det er fint vær. Reindrift er friluftsliv for viderekommende, tilføyer Erling med
glimt i øyet.
60-åringen ser seg fornøyd med å få betalt i reinkjøtt for jobben han gjør for sine venner i reindrifta.
Historisk sus
– For 50 år siden var verddevuohta veldig vanlig, da drev alle som bodde her med primærnæringer og snakket samisk. De fastboende kunne eie noen dyr i reindriftssamenes flokker, mens reineierne kanskje hadde noen kyr og geiter hos bøndene som de fikk melk av når de kom til kysten. Nå har verden blitt mer digitalisert og folk har ikke tid lenger, men før hadde kystfolket og reindrifta tettere bånd, forteller Erling, som er kjent med at hans egne besteforeldre også hadde verdder i reindrifta.
Ekte finnmarking
Erling er genuint interessert i reindriftskunnskap på bakgrunn av en generell interesse for primærnæringer og det å jobbe med dyr. I tillegg opplyser den tidligere sauebonden
at han synes det er interessant å lære andre kulturer å kjenne og å bli bevisst på kulturforskjeller.
– Reindrifta har en helt annen måte å
formidle kunnskap på enn den norske, det er ikke noe man lærer i skolen, sier han.
– Har du selv sjøsamisk bakgrunn?
– Jeg er Finnmarking! Man er vel en blanding, gud vet hva man er. Jeg er vel mest finlender, men også same, stadfester han og ser Ságats jounalist rett i øynene.
Konfliktforebyggende relasjoner
Erling mener Verddevuohta spiller en avgjørende rolle for å skape grunnlag for gjensidig
respekt og forståelse mellom de fastboende og reindrifta, slik at man blir bedre rustet til å løse problemer på tvers av næringer og kulturforskjeller.
–
Det vi ikke vet noe om er vi gjerne skeptiske til, for det skrives og sies så mye rart om reindrifta av folk som ikke har peiling. Men jo mer man lærer om næringa, jo mer forståelse og respekt får man. Reindrifta har hatt en del
ufortjente konflikter med de fastboende som kommer av at folk har lite kunnskap om reindrift, sier han oppgitt.
– Reinen går dit der den finner god mat. Det er jo forståelig,
det ville jeg også ha gjort! Selv om man forsøker å jage den bort fra dyrka mark kan den være tilbake på et par timer. Det er ikke så lett med reindrift som folk kanskje tror, fortsetter Erling, som mener reindrifta med
sin lukkede kultur også har litt av skylden selv.
– Åpenhet kan løse mange problemer, oppfordrer Erling.
– Men reindriftssamfunnet har kanskje blitt lukket som følge av diskriminerende holdninger fra storsamfunnet?
– Joda, jeg ser den, men reindrifta
er tjent med mer åpenhet for å forklare sine behov, fastholder han.
Viktige begivenheter
Hver høst før reineierne flytter sine flokker mot innlandet arrangeres det margebeinfest på det lokale stedet Kroa, hvor reineierne fra Skodi siida stiller med kjøtt og inviterer de fastboende med på festen. Når
reinflokkene ankommer kysten igjen på vårparten går Smørfjord bygdelag og Skodi fotball sammen om å arrangere fiskekonkurranse under vårens siste scooterhelg. Det populære familiearrangementet har på noen år
vokst fra rundt 20-30 deltagere til godt over 500.
– Dette er veldig viktige happeninger i lokalsamfunnet, for det er ikke til å stikke under en stol at det til tider har
vært stridigheter og steile fronter mellom de fastboende og reindrifta, slår Erling fast.
– Håper du verddevuohta vil komme mer tilbake igjen?
– Man kan jo alltids håpe, men jeg tror ikke det blir mer enn det er i dag. Men for å forebygge konflikter er det viktig å ta vare på de fnuggene som er igjen, som for eksempel
margebeinsfesten og fiskekonkurransen, avslutter Erling.