Toppledermøte med Naturvernforbundet i Karasjok

Samtidig med at Sametinget hadde innkalt sine representanter fra fjern og nær til plenumsmøte i slutten av september, arrangerte Naturvernforbundet toppledermøte i den samiske hovedstaden hvor både sentralledelsen og fylkesledelsen fra landets tre nordligste fylker var representert.

Tekst: Elise Embla Scheele, ävisa Ságat

– Dette er det vakreste bygget jeg noensinne har sett! utbryter Maren Esmark om Sametingsbygget. Som generalsekretær i Naturvernforbundet har hun lenge hatt ønske om å besøke Karasjok, og i år ble drømmen endelig virkelighet. Sammen med topplederne i forbundet fra Nordland, Troms og Finnmark har hun kommet til bygda for å snakke om organisasjonsbygging og økt samarbeid mellom de tre nordligste fylkeslagene, ved å utveksle erfaringer om hvordan man som organisasjon kan utgjøre en forskjell i miljøkampen.

Spennende omgivelser

Naturvernforbundets ledelse i nord er for anledningen innlosjert hos Engholm Husky Design Logde. Den unike hundegården med sine spesialdesignede hytter og håndlagede interiør er neppe tilfeldig valgt som møte- og overnattingssted for Naturvernforbundets toppledelse;

– Midt i debatten om plast er dette stedet veldig spennende. Her har man bare brukt naturmaterialer og funnet på morsomme løsninger, sier Maren entusiastisk.

Fra den norske til den samiske hovedstaden

Generalsekretær Maren Esmark har tatt turen til Karasjok helt fra Oslo, mens de øvrige møtedeltagerne har reist fra andre steder i Nord-Norge. Topplederne i Naturvernforbundet ønsket å besøke Sametinget i fellesskap for å styrke dialogen og samarbeidet med det samiske samfunnet, som ifølge Esmark bare vokser seg sterkere og sterkere.

– Altasaken ble jo et vendepunkt for både den samiske bevegelsen og miljøbevegelsen, da vi oppdaget hvordan vi kunne benytte oss av rettssystemet, påpeker hun

Hva mener Naturvernforbundet om Sametinget?

– Sametinget er en viktig stemme i samfunnet som trenger allianser. Det er viktig at vi står sammen i saker mot sterke interesser som vindindustri, gruvedrift og kraftutbygging, hvor vi kjemper den samme kampen, sier Esmark, som med dette vil løfte fram betydningen av brobygging mellom urfolksbevegelsen og miljøbevegelsen.

Hva er Naturvernforbundets forhold til reindrifta og andre samiske utmarksnæringer?

– Vi har behov for områder som kan brukes som natur – til formål som reindrift, jakt og fiske. Reindrift og samiske utmarksnæringer utgjør viktige alliansepartnere særlig i arealsaker, hvor vi har en felles forståelse av verdien av intakt natur og fungerende økosystemer, fortsetter hun.

Hva mener Naturvernforbundet om samiske rettigheter spesielt og urfolksrettigheter generelt?

– Urfolks rettigheter og naturvern går hånd i hånd og utgjør en viktig del av miljøkampen, sier Esmark, som i denne sammenheng særlig vil trekke fram kampen mot vindkraft og gruvedrift.

– Det er skremmende hvor lite oppmerksomhet planene om Davvi vindkraftverk og Nussirs gruvedrift i Repparford har fått i media, i lys av hvor enorme inngrep dette faktisk er snakk om. Disse prosjektene kommer aldri til å bli realisert, fastslår generalsekretæren, som har lite til overs for utbyggernes fremferd:

– Bare at man kan foreslå noe slikt viser hvor lite respekt de har for lokalbefolkningen, reindrift og natur, understreker Esmark, som avslutningsvis håper at miljø- og urfolksbevegelsen vinner fram av hensyn til naturen og reindrifta. Slik at Nussir-prosjektet ikke kun settes på vent av hensyn til investorer – med henvisning til gruvas begrensede økonomiske potensial i lys av dårlig kobberpris på verdensmarked.

– Det samiske perspektivet må med

Anne Lise Mortensen fra Ullsfjord er fylkesleder for Naturvernforbundet i Troms. Den sjøsamiske kvinnen sitter igjen med mange inntrykk etter besøket i Karasjok og føler seg inspirert til å jobbe videre med naturvern på tvers av fylkesgrensene i nord.

Hva tenker du om samarbeidet mellom miljøbevegelsen og urfolksbevegelsen?

– En av grunnene til at jeg gikk inn i Naturvernforbundet var at et medlemskap i denne organisasjonen ikke ville komme på kant med min egen kultur. Det hadde vært vanskelig for meg å være medlem om ikke det samiske perspektivet ble ivaretatt av forbundet, men det kommer alltid med i våre høringsuttalelser, forsikrer Mortensen, som er veldig glad for at Naturvernforbundet samarbeider med det samiske miljøet.

Hun kan dessuten opplyse at organisasjonen inviterer representanter fra Sametinget til sine seminarer for å få fram det samiske synet på saker som vindkraft og oppdrett. Med ett kan journalisten bedre forstå hvorfor naturvernlederne og sametingsrepresentantene fremsto som gamle kjente da de møttes på tinget tidligere på dagen, hvor de både håndhilste og klemte hverandre.

– Som organisasjon har Naturvernforbundet hatt godt av urfolkssamarbeid over hele landet, sier fylkeslederen, som utelukkende har opplevd samarbeidet som positivt i løpet av sin tid i organisasjonen. Selv er hun er stolt over at forbundets representanter fra nord fikk igjennom et enstemmig vedtak i landsstyret om nei til vindkraft i reinens leveområder.

Sjøsamisk kultur på dagsordenen

Mortensen er selv fra en plass som ble hardt rammet av fornorskningen, og vokste opp med en samisktalende bestemor uten å få lære språket selv. Kampen mot oppdrettsnæringens inntog i fjordene er en av hennes hjertesaker – både fra et miljøperspektiv og et samisk perspektiv.

– Hva mener du Sametinget kan bidra med for å sikre naturgrunnlaget for sjøsamisk kultur?

– Jeg skulle ønske at den sjøsamiske kulturen ble fremmet mer på Sametinget, sier Mortensen, som samtidig understreker at Naturvernforbundet har et godt samarbeid med det samiske parlamentet også når det kommer til oppdrett.

– Jeg er selv fra området hvor Riddu Riđđu oppsto, og har sett hvor mye denne festivalen har betydd for den sjøsamiske kulturen. Nå er jeg redd for at oppdrettsnæringen vil ødelegge for den sjøsamiske kulturens oppblomstring, sier Mortensen, som frykter at oppdrettsnæringens fatale konsekvenser for fjordfisket og livet i fjordene vil ta knekken på gjenreisningen av denne hardt prøvede kulturen.

Så gjenstår det bare å se om Naturvernforbundets toppledermøte i Karasjok bærer frukter ved å ha styrket det nord-norske og samiske samarbeidet i kampen for å ta vare på naturen i nord. At det var et hyggelig og inspirerende møte kan i hvert fall alle som deltok være enige om.